Prosjektet

Arctic Mineral Resources AS har rettighetene til alle grunneiernes mineraler i Vevringforekomsten i Sunnfjord kommune i Vestland fylkeskommune.

På relativt kort tid har vi sammen med våre erfarne samarbeidspartnere og øvrig nettverk, utviklet et prosjekt som vil etterleve de høyeste miljøstandardene. Vi planlegger for produksjonsoppstart i 2023.

Viktige milepæler i prosjektutviklingen inkluderer:

  • 2022-02: Starter kjerneboring i Vevring med egen borerigg
  • 2022-02: Henter ytterligere kapital
  • 2022-02: Vinner anbudsrunde på kontrakt for ekstern boring
  • 2022-01: Igangsetter videre oppredningsforsøk ved eksternt laboratorium
  • 2021-11: Bestiller borerigg, etablerer boreselskap og starter rekruttering av personell
  • 2021-11: Forlenger intensjonsavtale for langsiktig avtak (salg) av all granatproduksjon
  • 2021-10: Samarbeidspartner Stratum Reservoir presenterer ny metode for kvantifisering av granat langs AMRS borekjerner på Norsk Bergforenings høstmøte
  • 2021-08: Starter opp ny borekampanje i Vevring
  • 2021-07: Henter ytterligere kapital
  • 2021-06: Sender inn søknad om driftskonsesjon til Direktoratet for mineralforvaltning
  • 2021-06: Inngår intensjonsavtale for bruk av eklogittbasert tilslag i asfaltproduksjon og intensjonsavtale for salg og distribusjon av ballaststein
  • 2021-06: Ressursrapport fra 3. part for Vevringforekomsten dokumenterer reserver for drift i 51 år og en påvist ressurs som gjør det sannsynlig å doble denne
  • 2021-06: Inngår avtale med industriområdet for bruk av alt eklogittbasert tilslag i første driftsfase
  • 2021-06: Eklogittbasert tilslag (restmasser) kan deklareres iht. standarder som byggeråstoff
  • 2021-04: Oppredningsforsøk viser potensial for økt utvinning av granat med 2-4 prosentpoeng
  • 2021-02: Starter testing for alternativ bruk av restmasser i samarbeid med SINTEF
  • 2021-02: Analyser fra oppredningsforsøk bekrefter høyt granatinnhold med tilstrekkelig renhet
  • 2020-11: Gjennomfører første kjerneboringsprogram i Vevring og starter oppredningsforsøk hos NTNU
  • 2020-11: Henter ytterligere kapital
  • 2020-10: Igangsetter reguleringsarbeid
  • 2020-10: Forlenger intensjonsavtale for langsiktig avtak (salg) av all granatproduksjon
  • 2020-09: Starter arbeid for ytterligere optimalisering av ressurs basert på en verdibasert ressursmodell som hensyntar både innhold av granat og kornstørrelsesfordeling
  • 2020-06: Gjennomfører første ekstern kapitalforhøyelse for videre finansiering av utviklingsperioden etter at alle aktiviteter før dette har vært finansiert av selskapets ledelse
  • 2020-04: Utarbeider selskapspresentasjon, verdsettelse og due diligence dokumentasjon til eksterne investorer
  • 2019-11: Investeringsbanken ABG Sundal Collier velges som selskapets finansielle rådgiver
  • 2019-10: Advokatfirmaet Glittertind velges som selskapets juridiske rådgiver
  • 2019-07: Signerer intensjonsavtale med industriaktør for et langsiktig avtak (salg) av all produksjon av granat
  • 2019-05: Inngår avtale med industriområde om arealleie og utnyttelse av alle restmasser for den første driftsperioden (+4,5 år)
  • 2019-02: Oppredning og analyse av granat og restprodukter (inkl. fraksjonsanalyse)
  • 2018-11: Konseptstudie for etablering av gruve med underjordsdrift uten avfall og deponi
  • 2018-09: Detaljert prosjektkalkyle med investerings- og driftskostnader
  • 2018-07: Første oppredning av granatprodukt
  • 2018-04: Arctic Mineral Resources AS etableres
  • 2018-03: Avtale om mineralrettigheter med 8 grunneiere i Vevring og Arctic Minerals Management

Vi har et kontinuerlig fokus på å sikre en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av alle mineralressursene og biprodukter som tas ut av Vevringforekomsten slik at vi hensyntar FN’s bærekraftsmål og kan etterleve Naturvernforbundets krav og kriterier for gruvedrift. Kontroll på massebalansen har ligget i bunn hele veien og er en forutsetning for praktisk gjennomføring og for å sikre god lønnsomhet. Vi planlegger for produksjonsstart i 2023 og jobber hele tiden med å se på hvordan vi ytterligere kan forbedre våre løsninger slik at vi hensyntar alle krav til helse, miljø og sikkerhet.

RETTIGHETER

Om mineralrettigheter i Norge

Mineralrettigheter i Norge reguleres av mineralloven, sameieloven og Norges grunnlov.

Eiendomsretten til mineraler har vært delt mellom grunneiere og staten siden 1539 og har vært en del av norsk lovgivning siden 1812. Metaller med en viss egenvekt (≥ 5 g / cm3), samt metallene titan og arsen og malmer av disse, og mineralene magnetkis og svovelkis, tilhører staten. Alle andre mineraler og stein tilhører grunneier som en del av den generelle eiendomsretten. Denne eiendomsretten er beskyttet av sameieloven, Grunnlovens § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens tilleggsprotokoll 1-1.

Det kreves tillatelse fra mineraleier for å gjøre undersøkelser og utvinning av mineraler. Rett til å undersøke statens mineraler tildeles den som søker først. Hvis en med undersøkelsesrett senere kan dokumentere at den statens mineraler utgjør den verdimessige hovedkomponenten i den aktuelle forekomsten , og sannsynliggjøre og dokumentere at det i undersøkelsesområdet finnes en kommersielt drivbar forekomst, er staten forpliktet til å gi en utvinningsrett til søkeren.  For undersøkelser og drift på grunneiers mineral må man inngå avtale med grunneier.

Grunneier og staten inngår i et sameie i mineralforekomster hvor statens og grunneiers mineral ligger sammenblandet. Det følger i slike tilfeller av sameieloven at sameieren med størst eierandel gis rett til å ta avgjørelser på vegne av fellesskapet. Det vil si at den som har majoriteten bestemmer hvordan forekomsten skal utnyttes, men uten å forringe verdiene som minoriteten besitter. Det er viktig å understreke at statens mineraler tildeles vederlagsfritt og er en verdi som det ikke skal betales for. Skillet mellom statens og grunneiers mineral knytter seg derfor bare kun til den formelle ordningen rundt erverv av rettigheter. De som sitter på rettigheter til grunneiers mineral, kan utvinne disse etter avtale med grunneier og samtidig nyttiggjøre seg statens mineral i utvinningsprosessen under forutsetning av at det ikke foreligger noen konkurrerende utvinningsrettigheter til statens mineral. Vi er ikke kjent med at det foreligger tilfeller hvor statens mineral utgjør den største verdien av en forekomst og grunneier samtidig har hatt ønske om å utvinne mineraler med basis i grunneiers rettigheter.

Ekspropriasjon – tvungen avståelse av mineraler, grunn og / eller rettigheter

Enhver kan søke Nærings- og fiskeridepartementet om tillatelse til ekspropriasjon av:

  1. en forekomst av grunneiers mineraler; og/eller
  2. nødvendig grunn og rettigheter for utvinning, herunder atkomst til forekomsten,
  3. nødvendig grunn og rettigheter til foredling av grunneiers mineraler.

Utvinner av forekomst av statens mineraler​ kan søke Nærings- og fiskeridepartementet om tillatelse til ekspropriasjon av:

  1. nødvendig grunn og rettigheter for utvinning; og
  2. nødvendig grunn og rettigheter til foredling av mineraler

Ifølge Grunnloven og alminnelig- og spesiell ekspropriasjonslovgivning, er adgangen til å ekspropriere betinget av at ekspropriasjonen følger et lovlig formål, at ekspropriasjonstiltaket er mer til gagn enn til skade for samfunnet, samt at den det eksproprieres fra mottar full erstatning.

Mineralrettigheter i Vevring-Engebøforekomsten

Historien om mineralrettigheter i Vevring-Engebøforekomsten går tilbake til 1980-tallet da en privatperson fikk lete- og utvinningstillatelser fra 11 relevante grunneiere for å undersøke og utvinne stein av typen eklogitt for salg som pukk og naturstein. Disse tillatelsene ble senere overført til et privat selskap, Fjord Blokk AS sikret seg også undersøkelsesrett til rutil i deler av forekomsten. På begynnelsen av 1990-tallet ble det amerikanske konglomeratet DuPont, gjennom daværende datterselskap Conoco, interessert i forekomstens rutilpotensial og søkte om undersøkelsesrett til rutil i områder hvor Fjord Blokk AS ikke allerede hadde undersøkelsesrett. De to selskapene inngikk så en samarbeidsavtale i 1995 hvoretter all undersøkelsesrett ble overført til Conoco.

Med basis i avtalen med Fjord Blokk AS, som igjen hadde avtale med alle relevante grunneiere, gjennomførte Conoco omfattende undersøkelser i perioden 1995-1997 sammen med Norges Geologiske Undersøkelse. Conoco søkte om tillatelse til utvinning av rutil i 1996 og ble tildelt denne i 1997. Mot slutten av 1997 avviklet Conoco sitt rutilprosjekt og utvinningsretten til rutil ble lagt ut for salg. Fjord Blokk AS gikk konkurs i 1999 hvoretter retten til grunneiers mineral gikk tilbake til respektive grunneiere.

På 1990-tallet representerte granat en 6-7 ganger så stor mineralverdi i forekomsten som rutil. Fjord Blokk AS, som drev med pukk, hadde begrenset kunnskap om industrimineraler, og Conoco var kun ute etter rutil som råstoff til sitt morselskap, DuPont. Til tross for betydelige økte rutilpriser siden 1997, representerer granat fortsatt 4 ganger så høy in-situ verdi i forekomsten som rutil. Grunneierne og staten har dermed et sameie i Vevring-Engebøforekomsten hvor grunneiers mineral (granat) utgjør majoritetsverdien (4x) og statens mineral (rutil) utgjør minoritetsverdien (1x).

Conocos utvinningsrett til rutil ble markedsført for salg fra 1998. Nordic Mining ASA, et junior gruveselskap, kjøpte tillatelsene i 2006, ett år før de utløp. De fikk forlenget rettighetene for 10 år i 2007. I 2009 inngikk Nordic Mining opsjonsavtaler med 2 av 11 grunneiere på østsiden av Engebøfjellet.  Avtalen inkluderte undersøkelses- og utvinningsrett til granat. I 2017 fikk Nordic Mining forlenget utvinningsretten til rutil på ny under forutsetning av at rutil utgjorde verdimessig hovedkomponent i prosjektet deres. Kun noen måneder senere publiserte de en foreløpig mulighetsstudie hvor granat utgjorde verdimessig hovedkomponent.  Nordic Minings opsjonsavtale med 2 grunneiere utløp i 2017. 

I mars 2018 overførte åtte grunneiere med eiendommer på vestsiden av Engebøfjellet sine mineralrettigheter til selskapet Arctic Mineral Resources AS, et selskap de var med å etablere og hvor de hadde aksjemajoritet. Fokus for prosjektet var gruvedrift på granat på vestsiden av Engebøfjellet med god lønnsomhet og drift i mer enn 50 år. 3 måneder etter inngikk Nordic Mining avtaler med 3 grunneiere med eiendommer på østsiden av fjellet.  I juni 2019 søkte Nordic Mining om ekspropriasjon av 0,0126 km2 med areal tilhørende grunneierne i Arctic Mineral Resources.  Grunneierne ble tilbudt en erstatning på kr. 20 000,- for et område som inneholder utvinnbare granatverdier for mer enn 2 milliarder kroner. Søknaden er nå til behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet.

Regulatoriske tillatelser
Den norske gruvetreenighet: Reguleringsplan, utslippstillatelser og driftskonsesjon

Gruvedrift i Norge er betinget av tre regulatoriske tillatelser (reguleringsplan, utslippstillatelse og driftskonsesjon). Disse tillatelsene tildeles hovedsakelig innenfor rammene av tre ulike sett med lover og forskrifter (plan- og bygningsloven, forurensningsloven og mineralloven) som i tur håndheves av 3 ulike offentlige myndigheter (kommune, fylkesmann og direktoratet for mineralforvaltning).

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan som angir hvilke formål et gitt areal kan benyttes til. Det finnes to typer reguleringsplaner, henholdsvis områderegulering og detaljregulering. Områdereguleringen lages av kommune og styrer utviklingen i et større område, mens detaljreregulering kan lages av kommunen eller private utbyggere og initiativtakere, men må forholde seg til den overordnede planen laget av kommunen. 

En aktør som for eksempel ønsker å utvikle et steinbrudd eller en gruve, vil måtte fullføre en reguleringsprosess med mindre foreliggende regulering åpner for slik virksomhet i det aktuelle området.  Dette inkluderer områder for gruvedrift, transport, prosessering og / eller masselogistikk. Reguleringsprosessen inneholder bl.a. offentlige høringer hvor alle relevante interessenter har rett til å komme med sine høringsinnspill.

Vevring-Engebøforekomsten er allerede regulert for gruvedrift med en reguleringsplan for bruk av dagbrudd i den østlige delen av forekomsten og gruvedrift under jord i den vestlige delen, dvs. der Arctic Mineral Resources har rettighetene til grunneiers mineraler.

Utslippstillatelse

Forurensning er på generelt grunnlag forbudt ved lov i Norge. En rekke lover og forskrifter er vedtatt for å beskytte miljøet mot forurensning og for å redusere eksisterende forurensning, herunder redusere avfallsmengde og for å fremme bedre avfallshåndtering. En aktør som ønsker å etablere steinbrudd eller en gruve, må skaffe tillatelser for all forurensning en slik virksomhet vil medføre, eller risikerer å medføre. Dette inkluderer støy, støv, bruk av kjemikalier og utslipp. Tillatelsen vil vanligvis angi nivåer og parametere som aktøren må drive innenfor. Jo mindre fotavtrykk en virksomhet har, enten fysisk eller på annen måte, desto mindre er omfanget av en nødvendig utslippstillatelse.

Driftskonsesjon

Utvinning av mer enn 10.000 m3 fra en mineralforekomst krever en driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning*. Enhver utvinning av naturstein krever driftskonsesjon. Driftskonsesjon kan bare gis til en aktør som har gyldig utvinningstillatelse, enten til grunneiers mineral eller til statens mineral. Det er vanlig at en søker har begge, ettersom mange mineralforekomster i Norge består av såkalt kompleks malm, dvs. malm som inneholder en blanding av grunneiers og statens mineral. I slike forekomster er det behov for undersøkelser for å etablere verdiforholdet mellom dem, og dermed avdekke hvilke sett med mineralretter man trenger for en fremtid konsesjonssøknad. Det er vanlig, men ingen forutsetning, at den som søker om driftskonsesjon, allerede har påbegynt en planprosess med kommunen og en tillatelsesprosess med relevant miljømyndighet (f.eks., fylkesmannen). 

Tildelingen av driftskonsesjon avgjør ikke privatrettslige spørsmål.

* Fullt navn: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

DRIFTSPRINSIPPER

Bærekraftig gruvedrift – grunnleggende prinsipper

Det er mineralloven som regulerer lovgivning for utvinning av mineraler og som legger opp til at denne skal skje innenfor «bærekraftige rammer».  Hva som regnes som bærekraftig, er imidlertid påvirket av mange forhold utenfor selve mineralloven og er et begrep som er i stadig utvikling. Ikke minst har fremvekst av ny teknologi og styrking av hensynet til naturens tålegrense og forvaltning av ikke-fornybare ressurser for kommende generasjoner, satt ytterligere fokus siden mineralloven ble vedtatt i 2009.

Prinsipper nedfelt i mineralloven

Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling… og innenfor dette ivareta hensynet til:

a)   verdiskaping og næringsutvikling 
b)  naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv 

c)  omgivelsene og nærliggende områder under drift 

d)  miljømessige konsekvenser av utvinning 

e)  langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området

Kriterier vedtatt av Naturvernforbundet

Naturvernforbundet vedtok i mai 2014 et sett med kriterier som i stor grad harmonerer med prinsippene nedfelt i mineralloven, men i flere tilfeller også konkretiserer og/eller snevrer inn handlingsrommet som lovteksten angir. Arctic Mineral Resources har nedfelt tilsvarende prinsipper for egen virksomhet og har som ambisjon å etterleve alle Naturvernforbundets krav / kriterier for gruvedrift:

Et prosjekt som hensyntar alle interessenter

Bærekraftig utvikling defineres vanligvis som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å redusere mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraft bygger på tre hovedelementer: miljø – økonomi – mennesker. Det er kun en utvikling som ivaretar alle disse hensyn som kan kalle seg bærekraftig med rette.

Vi har designet et prosjekt som tilfredsstiller viktige kriterier for alle identifiserte interessenter:

Vår gruvevirksomhet vil overholde de strengeste krav til bærekraft, herunder støtte fire av FN sine bærekraftsmål i særdeleshet:

  • God helse og velvære (nr. 3):
    • Reduserer yrkesdødeligheten ved å erstatte farlige blåsemidler med granat
    • Sterkt fokus på sikker gruvedrift med strenge HMS-mål – nulltoleranse for ulykker
  • Ansvarlig forbruk og produksjon (# 12)
    • Optimal utnyttelse av ikke-fornybare ressurser ved å utnytte alle masser som tas ut
    • Moderat årlig uttaksvolum for å unngå bruk av deponi på land eller i sjø
  • Klima (nr. 13)
    • Granat er et resirkulerbart og kjemisk stabilt mineral som erstatter bruk av mindre miljøvennlige produkter og forurenser ikke
    • Utvinning av granat fra Vevringforekomsten vil redusere CO2-utslipp ved å redusere transport fra gruven til det europeiske markedet sammenlignet med andre kilder som krever langdistantransport
  • Livet under vann (nr. 14)
    • En utvinning uten bruk av kjemikalier sørger for restmasser som ikke er forurenset
    • Moderat utvinning og full utnyttelse av alt som tas ut av fjellet eliminerer behov for fjorddeponi
    • Underjords gruvedrift med bruk av mindre mengder eksplosiver per sprenging i forhold til åpent dagbrudd, reduserer potensiell påvirkning fra vibrasjoner på laksesmolt i Førdefjorden

Vi vil kontinuerlig se etter måter å ytterligere forbedre bærekraft i vår virksomhet. All gruvedrift har energikrevende masselogistikk. Vi har allerede iverksatt elektrifisering i noen deler av gruveplanen vår (f.eks. ved hjelp av transportbånd). Elektrifisering av transport på land og til sjøs, herunder bruk av hydrogen som drivstoff til bulkfartøyer, vil redusere både utslipp og driftskostnader. Elektrifisering vil fordre en høyere investering før produksjonsoppstart, men en betydelig andel av en slik investering kan finansieres via offentlige støtteordninger.

Automatisering av visse prosesser kan gi ytterligere forbedringer. Implementering av slike tiltak vil være avhengig av bruk av velprøvd teknologi og bærekraft på tvers av de viktigste aspektene som beskrevet ovenfor.

MASSEBALANSE

Kontroll på tonnasjer og volumer er kritisk for ethvert gruveprosjekt

For å ta masser ut av fjellet, borer man hull og sprenger. Dette steget er det første av flere som reduserer tetthet og dermed øker volumet, litt som når man tilsetter gjær til mel og får et brød med betydelig større overflate en melet og gjæret hadde hver for seg. Hver gang man reduserer enhetsstørrelsen, øker volumet.

Den granatrike steinen i Engebøfjellet har en høy egenvekt før sprengning, typisk 3,3-3,5 tonn per kubikkmeter. Ved sprengning og knusing reduseres tettheten til en volumvekt på ca. 1,75, og ved mølling reduseres den ytterligere.

Hver del av driften har sine flaskehalser, for enkelte er det tyngde (tonnasje), for andre er det plass (volum). Går ikke regnestykket opp, har man ikke balanse i massene – noe som vil si at driften ikke lar seg gjennomføre i praksis.

Én av flere praktiske betydninger av volumøkning, er at det er fysisk umulig å putte tilbake igjen all masse man har sprengt ut – inn i fjellet (tomme gruverom). Ved utvinning av mineraler sitter man derfor ofte igjen med betydelige mengder restmasser og Engebøfjellet er intet unntak. Selv ved god utnyttelse av granat og rutil, vil man sitte med volumer man ikke kan fylle tilbake i gruverom fra uttak av granatrik stein.

For å sikre balanse i våre regnestykker – og for å gjøre driften mer robust i oppstartsfasen – har vi inngått avtale med et eksternt industriområde for leie av areal og utnyttelse av restmasser som fyllmasse ved videre ekspansjon av industritomten. Dette gir oss et visst buffervolum før vi går over i normal drift, men et slikt buffervolum spises raskt opp.

Engebøfjellets meget god bergkvalitet muliggjør gruvedrift med store, dype gruverom. Alt annet like, gir dette relativt mye rom som gruverom og lite som orter. Dette kan sammenlignes med et hus med store rom tett i tett, hvor et begrenset areal går bort til ganger slik at så mye som mulig av boligen blir igjen til utnyttbare rom.

Engebøfjellet inneholder også stein med lite granat. Uttak av slik stein for salg som pukk fant sted allerede på 90-tallet. Pukk har gode mekaniske egenskaper (høy PSV / lav Los Angeles) og lokalisering ved fjorden gjør utlasting av store volumer tids- og kostnadseffektivt. Når man bryter rom for pukkformål brukes hele steinen, noe som gir ekstra rom for mellomlagring av restmasser.

Vår ambisjon er å sikre en viss løpende bruk av restmasser også etter oppstartsperioden, men vi har ikke tillatt oss selv å regne med dette i budsjettene. Håndtering av restmasser ser ut som følger de første 20 årene:

LØNNSOMHET

Lønnsomhet

Uten lønnsomhet så blir det ikke noe prosjekt! Så enkelt er det.

Vår målsetting har vært å gjøre mest mulig ut av hvert tonn stein vi tar ut og samtidig komme i drift innen rimelig tid med et marginalt og håndterlig kapitalbehov og med solid lønnsomhet og avkastning til våre eiere.  Det høye innholdet av granat i vår forekomst og et ukuelig fokus på å få solgt alle granatkorn som selges kan, har gitt et driftsbudsjett med en godt fundert og solid økonomi.

Et stort ressursgrunnlag, et granatmarked med sterk underliggende vekst og et håndterlig kapitalbehov, gir oss dermed en investeringsmulighet av de sjeldne.