Vevringforekomsten

Norge er rikt på naturressurser og Vevring-Engebøforekomsten ved Førdefjorden på Vestlandet inneholder en av Norges største eklogittforekomster, en bergart som på folkemunne kalles vår nasjonalbergart. Forekomsten består hovedsakelig av mineralet granat, og dernest mineralene pyroksen, amfibol, kvarts og rutil. Granat og rutil er de av mineralene i Engebøfjellet med særlig økonomisk verdi. Forekomsten er delt i en vestlig og en østlig side av fjellet hvor lokalsamfunnene Vevring ligger på vestsiden og Redalen ligger på østsiden. Malmkroppen strekker seg over 2.5 km øst-vest og er flere hundre meter bred og høy. Resultater fra kjerneboring til dags dato antyder også at den strekker seg lenger mot vest, øst og mot dybde på den vestlige delen.

Arctic Mineral Resources har rettigheter til utvinning av granat i Vevring, og et annet gruveselskap har tilsvarende rettigheter på østsiden.  Undersøkelser av forekomsten startet opp på 1970-tallet, først med fokus på rutil og deretter granat, hvor det ble boret mer enn 9 kilometer med kjerneboring og foretatt omfattende geologiske analyser og prøver av den 630 meter lange veitunnelen som går gjennom forekomsten.

Ressursene på våre eiendommer er av betydelig størrelse og gir godt grunnlag for drift over flere generasjoner.

LOKALISERING

Effektiv tilgang til forekomsten og fordelaktig logistikk

Ved inngang fra Nordsjøen, langs Førdefjorden, én av våre nasjonale laksefjorder, ligger Engebøfjellet.  Her ble eklogittforekomsten oppdaget allerede i 1968 og har vært undersøkt siden 1978.

Malmkroppen strekker seg over 2,5 kilometer og kommer fra ukjente dybder i vest og strekker seg oppover i sør/sør-østlig retning før den kommer over fjordnivå og utstrekker ser deretter videre i nord-østlig retning oppover mot toppen av Engebøfjellet for deretter videre nedover mot øst.

Forekomsten er av høy kvalitet og ligger godt til rette for gruvedrift underjords. Lokalisering av våre eiendommer i Vevring, gjør det slik at vi får direkte tilgang fra fjorden slik at vi effektivt kan gå rett inn i malmkroppen og få tilgang til selve «indrefileten» i forekomsten.  Umiddelbar nærhet til Nordsjøen, sikrer samtidig at vi får en kostnadseffektiv logistikk ut i Europa.

VERDIER I FJELLET

Mineralverdier i Vevringforekomsten

Eklogittforekomsten i Engebøfjellet er av betydelig størrelse.  Forekomsten inneholder to mineraler av særlig kommersiell verdi; henholdsvis granat (+/- 40%) og rutil (+/-3%). Granat brukes primært til sandblåsing og vannjettskjæring, mens rutil brukes primært til fremstilling av fargepigment.

Mange omganger med undersøkelser, kjerneboringer og analyser har vært gjennomført for å finne ut om steinen i fjellet kunne egne seg for produksjon av naturstein, pukk og / eller utvinning av mineraler. Norges Geologiske Undersøkelse publiserte i 1991 en rapport hvor det ble slått fast at innholdet av rutil i Engebøfjellet var for lite til å etablere lønnsom utvinning.  De første undersøkelsene av forekomsten ignorerte det økonomiske potensialet som lå i utvinning av granat. Siden den gang, har markedet for granat vokst kraftig og utgjør i dag mer enn 80% av mineralverdiene i Engebøfjellet og er det eneste selvstendige drivbare mineralet i forekomsten med rutil som et ikke nødvendig, men mulig biprodukt. Vårt fokus på utvinning av granat er derfor avgjørende for å kunne nyttiggjøre seg så mye av fjellet som mulig.

Granat er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og optimal utnyttelse av de ikke-fornybare ressursene i Vevring-Engebøforekomsten. Våre eiendommer inneholder så mye granat at det gir drift over flere generasjoner.

INNTEKTSPOTENSIAL

En moderat årlig utvinningsgrad gir betydelige inntekter per tonn stein

Forskjellige aktører har lansert ulike prosjekter for gruvedrift for Vevring-Engebøforekomsten. Opprinnelig var det et stort fokus på stordriftsfordeler og lave enhetskostnader, noe som gikk på bekostning av utvinning og inntekt per tonn stein. Med tiden ble det tydelig at denne tilnærmingen ikke var kommersielt levedyktig ei heller bærekraftig. Den opprinnelige planen i 1997 forutsatte uttak av 12 millioner tonn i året (mpta), noe som ble redusert til 4 millioner mpta i 2009 og ytterligere redusert til 1,5 millioner mpta i 2017 og tilslutt 0,5 mpta i det siste prosjektet som ble lansert av Arctic Mineral Resources i 2018 . For å kunne være i stand til å selge alt man utvinner av granat allerede fra oppstart av produksjon, må man sørge for en utvinningsgrad på dette nivået, noe som er helt avgjørende for en bærekraftig utnyttelse og en gruvedrift uten avfall.

Planlagt utnyttelse av granat ved oppstart og på sikt har vært som følger:

  • 1997: 0,3% – 0,3% granat (granat kun som biprodukt)
  • 2009: 2,5% – 12,5% granat (økt salg)
  • 2017: 9,3% – 17,4% granat (økt salg)
  • 2018: 19,2% – 22,4% granat (økt utvinning)

Granatinntekt per tonn malm til utvinning har gått fra under 4 kroner i første driftskonsept til over 500 kroner i Arctic Mineral Resources sitt prosjekt. Til sammenligning eksporteres knust fjell til Europa for 60 kroner per tonn. Utvinning av granat gir dermed 8-10 ganger så høy inntekt per tonn – noe som gjør det lønnsomt å investere i utstyr for mineralutvinning samt drive gruvedrift under jord.

RESSURSGRUNNLAG

Fra ressurs til salgbare mineraler

Vevring-Engebøforekomsten er en stor og veldefinert ressurs som utgjør verdier for flere hundre milliarder kroner.

I oljeindustrien er det vanlig å beregne in-situ verdier av forekomster. Verdiene er en bruttoverdi beregnet ut fra en gitt oljepris og antall fat olje i reservoaret. Tilsvarende beregner vi bruttoverdien av en mineralforekomst.  Verdien bestemmes ikke kun av størrelse, men også av innhold av mineraler i forekomsten (grad eller gehalt) målt i prosent eller gram pr. tonn. Balansen mellom størrelse og gehalt i tillegg til beliggenhet, adkomst og form bestemmer i stor grad om en forekomst er drivverdig i et gitt marked slik vår granatforekomst i Engebøfjellet er.

In-situ verdien representerer med andre ord en potensiell verdi av forekomsten i fjellet, men er ikke et mål på den verdi vi kan ta ut av fjellet. Forenklet kan man si at hvis man tok ut all massen ville fjellet bli borte. Hvor mye masse vi kan ta ut er avhengig av bergkvaliteten i fjellet. I Engebøfjellet er det svært høy bergkvalitet, noe som gjør at vi trygt kan drive ut store bergrom uten at fjellet raser sammen.

PRIS PER TONN

Granat er ikke «granat» – renhet, kornstørrelse & kvalitet teller

Granat fra fast fjell, slik som fra Engebøfjellet, har spissere kanter og bedre slipe- og skjæreegenskaper og er langt mer attraktiv enn annen granat.

De ulike granatkornstørrelser har forskjellige bruksområder.  Dette fordi kornstørrelser er avgjørende for slipe- og skjæreegenskapene når de benyttes i sandblåsing og vannjetskjæring. Et større korn vil alt annet like skjære gjennom tettere lag og etterlate mer profil i overflaten. Mindre korn vil derimot gi en jevnere overflateprofil og skarpere kanter. Større korn er imidlertid sjeldnere og krever høyere priser. I vannjetskjæring er det videre viktig at produktet inneholder «nøyaktig» riktig størrelse (kornstørrelser innenfor et definert område) da for store eller for små korn fort vil kunne tette dysen og stoppe selve operasjonen.

ALT KAN SELGES

Hadde det vært lett hadde det allerede vært gjort…

Granat fra Engebøforekomsten er av høy kvalitet og kommer hovedsakelig i finere til middels grove kornstørrelser. Det europeiske markedet bruker finere kornstørrelser sammenlignet med andre sluttmarkeder.  Europa har ikke egen produksjon av granat og på grunn av mangel på granat i grovere kornstørrelser, har de vært nødt til å tilpasse produksjonsmetode og produktsammensetning slik at de kan benytte finere kornstørrelser. Det har derfor vært en forutsetning for oss å fokusere på det europeiske markedet.

Vi har inngått en intensjonsavtale med en europeisk ledende industriaktør for avtak av all den granat vi produserer fra Engebøfjellet, og har lagt vekt på det volum de kan selges fra oppstart av vår gruvedrift. Salg av 100% av produksjon fra oppstart gjør det også mulig for oss å beholde en solid andel av mineralverdiene i driftsmargin.